Syltemartnan
|
| Det finnes lite nedskrevet om Syltemartnans historie og enda mindre om dens opprinnelse. Vi må tilbake flere hundre år da det var vanlig å møtes til skeid en gang i året. Skeid er et gammelt ord for sport og konkurranse med hesten i sentrum. Det har alltid opp gjennom årtusenene vært vanlig å møtes en gang i året for å kjøpe og selge. Særlig ved spredt befolkning, der en tur til butikken ikke var dagligdags. Da samlet mange selgere seg til en fast tid og så kom kjøperne.Slik begynte nok Syltemartnan også. Det tidligste skrifter vi finner der dette navnet er nevnt er fra en gang mellom 1840 og 1850. Det var da ”at Jakup var på Syltemarknad og vart beden til Kjersem av han Pe, som sytte for marknad-sjenk til framandkaren.” Dette var den kjente Loms-Jakop (1821-1876) en viden kjent felespiller fra Skjåk. Han spilte så bra og intenst etter drammene at han ”rende seg på buksebaken nedetter Råmollåkeren og ansa ingenting, berre spela.”
En ting er sikkert at martna var det i bygda i mange, mange år før dette, men navnet Syltemartnan dukker ikke før da, men har kanskje eksistert i mange år før det. Uttrykket ”marknadshelga” var et vanlig uttykk på den tiden. Den gangen ble Syltemartnan holdt seks til åtte dager før Romsdals martnan som ble holdt første helga i oktober. Martnan begynte på søndag og varte til tirsdagskvelden. Det var dans på søndags- og mandagskvelden. Musikken var en eller to feler som spilte til langt på natt. Noen av disse spillemennene kunne spille hele natten, ja og natta etterpå uten å spille samme låta to ganger. På den tiden var martnan holdt på gården Sørsylte. På åkrer, veier og mellom husene. Ofte var det dans i to hus om kvelden. I den ene Romsdalinger og i den andre Sunnmøringer. Det er ganske naturlig å holde en martna i Tresfjord. Folk kom fra Måndalen, Innfjorden, Vaksvik, Stordal, Ørskog, Skodje og Vatne. Ja også frå øyene og Midsund. Lite frå nordsida av fjorden. Geografisk er Tresfjorden et nav med disse bygdestrøka rundt seg. Hesten var sentral. Hestehandelen gikk tregt tidlig i martnan. Da gikk de og sjekket ut tilbudet og nærmet seg forsiktig selgeren. Senere satt både ordene og pengen løst og handelen tok av. Etter at man var blitt enige om prisen gikk man bak nova og tok fram både seddelbok og flakse. Kjøpskålen hørte alltid med. Om prisene sies det at de i 1885 var temmelig råtne. På slutten av århundret begynte andre tilbud å dukke opp. Fra Molde kom hattemaker Johannesen og solgte hatter og luer i flere år. Skosalg ble det også etter hvert. Jern- og blikkvarer ble veldig populære. Baker Pedersen fra Sjøholt solgte bakervarer, også han i mange år. Han solgte mest til barna som sparte opp marknadspenger lang tid i forveien. Utpå ble det ofte spilt kort. Man spilte om penger eller kringler. Mange av disse kringlene skiftet eiere flere ganger i løpet av natten, så den som spiste de neste morgen burde ikke være kresen. Disse kringlene ble tredd på beltereima og brakt rundt fra spill til spill. Litt bråk ble det og slåssing ble det også. Kniven kom av og til opp, men det var mest for å skremme. En histore går om lensmann Buck. Han var lite godt likt. Han ble faktisk senere avsatt på grunn av måten han behandlet sin landsmenn. Fra møteboka i Vestnes heradstyre kan vi lese: ” Av sørgelig erfaring har denne almue fått lært hvor meget en ilsk og uefterrettelig lensmand kan skade og plage folk”. En kveld kom Buck inn i ei av dansestuene. Da ble alle lamper brått slukket, og i ly mørket fikk han en omgang juling han verken før eller siden fikk oppleve og aldri kom til å glemme. Flere skrytte av at de hadde fått inn et slag, men i etterpillet ble ingen arrestert eller straffet. Dette var en stor helg i lokalmiljøet. Det ble laget i stand like mye da som til jul. Vin, brennevin, mat og godterier ble laget. For de som bodde på gårdene Syltemartnan ble holdt, var denne helga et strev. Alt som kunne stjeles måtte låses inn. Det var mange den gangen som ikke var så nøye på betydningen av ordene ”mitt og ditt”. Gjennom første halvdel av det tjuende århundre utviklet Sytlemartnan seg lite og etter hvert stilnet det av. Få år etter siste verdenskrig ble det slutt. Man kan si at den led en stile og rolig død. Alt lå så i ro til 1977. Da gjenopptok Tresfjord Røde Kors tradisjonen, i samme stil som før med dyr og skort. Litt mer varemessepreg kom til etter hvert som martnan utviklet seg. Artister som trakk folk ble populære. På nittitallet en gang var selveste Bobby Bare der og underholdt. Han stakk av med all profitt, og vi vinket og smilte når han for. Etter det ble det slutt med underholdningen under selve martnan. Etter hvert forsvant dyrene og martnan bar mer og mer preg av å være en vare messe. Slik gikk nittiåra og slik gikk mesteparten av det første tiåret i det tredje årtusen. I 2009 ble Syltemartnan flyttet som et prøveprosjekt til Stall Wenaas sine lokaler på Rypdal. Der ble det et mer helhetlig arrangement. Flere utstillere dukket opp. Landbruket returnerte med utstyr og dyr. Tradisjonen med martnadans ble gjeninnført. Politikerdebatten ble en suksess som ble sendt over Internet og radio av NRK. Totalt var det en plass mellom 4500 og 5000 mennesker samlet til martna det året. Tresfjord Røde Kors har på styremøtet 19.1.2010 vedtatt at Syltemartnan i 2010 skal arrangeres på området ved Tresfjord Skule. I dag holdes Syltemartnan alltid i uke 34. Øyvind Granberg |